Jeg elsker å skrive, har alltid elsket det og syns det er mye enklere å uttrykke meg ved å skrive ned det jeg føler. Det blir kanskje formulert på en hel annen måte, og det jeg skriver er ikke alltid hvordan jeg akkurat føler det, men det beskriver det på en måte. Jeg skriver nemlig ikke ordrett hva det gjelder eller hva det er, men feks når jeg er lei meg skriver jeg triste ''dikt'' som kanskje beskriver litt hvordan det føles. Det er lenge siden jeg har skrevet noe sånt nå, men jeg leste igjennom det jeg har skrevet for en god stund siden tidligere idag og ville dele ett med dere. Det er omtrent ingen av mine venner som vet at jeg gjør det, men nå bryr det meg egentlig ikke lenger. Det her er sånn jeg er, og å skrive er en frihetsfølelse for meg og en enkel måte å utrykke meg på.
Hvor er du?
Jeg trengte deg
Du forsvant da jeg trengte deg mest, da du aller helst skulle holdt meg
Trengte en skulder å gråte på, en hånd å holde i
Hvor ble du av?
Du forsvant så plutselig, ga meg frustrasjon og redsel
Det eneste jeg trenger er et par ord, vis meg at du bryr deg
Du stakk av så fort og jeg rakk ikke si alt jeg egentlig ville si deg.
For det er bare deg, ingen andre!Jeg skriver absolutt ikke noe bra, men dette skrev jeg da jeg følte meg ensom, alene og følte at ingen brydde seg. Det er det verste jeg veit om!
Bildet er fra idag,
hurray for trutmunn.
3 kommentarer:
Syns det var et veldig bra dikt jeg.
Personlig er jeg veldig dårlig til å skrive dikt, men jeg er flink å skrive dagbok om følelsene mine!
Vet det er mange som skriver dikt for å få ut følelsene sine, jeg gjorde det også før. Men det var såpass dårlige at de skal IKKE publiseres noen gang, mihi.
Og ja - det du beskrev er den verste følelsen.
Det er godt å få ut følelsene sine! Jeg syns det var et fint dikt - med mye følelser, rett og slett..
Ensomhet er grusomt! Håper du har det veldig bra nå :o)
Du ser ut som en søt jente ;o)
Legg inn en kommentar